Anders Berghs Blogg

By: tantebente

sept 12 2008

Kategori: 1

Legg igjen en kommentar

 

Fotografi beskrives som en permanent gjengivelse av et bilde ved bruk av lysfølsomme komponenter, optikk og lys for å lagre bildeinformasjon. Gjengivelsen kan både være svart/hvitt, eller i farger. Et fotografi oppstår ved å eksponere en lysfølssom flate, gjerne en bildebrikke eller film gjennom et optisk system. Dette optiske systemet er en generell betegnelse på noe som kanaliserer og fokuserer lysstrålene som skal treffe eksponeringsflaten. Det kan være alt fra et hull til et objektiv. Et objektiv er da ett sett med linser som fokuserer lystrålene.

Tradisjonell fotografi

Tradisjonell eller kjemisk fotografi, er en metode som ble brukt før digital fotografi ble vanlig. Metoden blir fremdeles hyppig brukt av hobby- og profesjonelle fotografer. 

Enkelt oppsumert er teknikken slik: En film bestående av et plastmateriale som er dekt med en emulsjon av lysfølsomme stoffer sitter i en lystett boks (kamerahus). Deretter blir lys sluppet inn gjennom et objektiv eller en linse som projiserer et bilde som da brenner seg inn i filmen. Grunnen til at kamerahuset er lystett er fordi andre lyskilder enn det som blir projisert gjennom objektivet vil også brennes inn i filmen og derfor ødelegge bildet. Under den digitale prosessen skjer akkurat det samme, bortsett fra at film er byttet ut med sensor og bildebrikke.

Når Filmen fremkalles, blir det negative bildet som er brent inn i filmen projisert på et lysfølsomt papir.

Det er mange faktorer som påvirker hvordan et bilde ser ut.

Lukkertid

Lukkertiden bestemmer hvor raskt bildet taes, og hvor fort motivet fanges. Lukkeren i et kamera er det som åpner eksponeringsflaten for lys slik at vi får et bilde. Lukkertider kan variere mellom tredve sekunder til 1/8000 sekund. Jo lengre lukkertid, jo mere tid er det til å slippe inn lys. noe som resulterer i et lysere bilde. effekten er da omvendt hvis lukkertiden er kortere. 1/60 sekund ved håndholdt fotografering eller raskere er standard. Lengre lukkertid resulterer i et uskarpt bilde. Lukkertall på et kamera ser slik ut: 1/125s

Blender

Blenderen sitter i objektivet og består som regel av tynne metallblad som kan skrus sammen til en lysåpnning. Den avgjør hvor mye lys objektivet slipper inn til eksponeringsbrikken, og hvor mye eller lite dybdeskarphet vi oppnår. Jo større blenderåpning, jo mindre dybdeskarphet/fokusområde. Blenderen er i konstant samspill med lukkeren, og de må være riktige begge to for å oppnå en korrekt eksponering. 

Blenderskalaen går fra f/1 som er helt åpen blender, til f/64 som slipper inn minimalt lys. Sistnevnte benyttes kun ved veldig lange eksponeringer.

ISO/hastighet

ISO er måleenheten for hvor lysfølsom eksponeringsflaten er. Film eller bildebrikker som har lav ISO eller hastighet trenger en lengre eksponeringstid eller større blenderåpning for å oppnå rett eksponering. Raskere ISO krever mindre eksponeringstid. Ved høy ISO hastighet er film oppbygd av større korn bestående av sølvsalter som er utrørt i gelatin. De større kornene er mer lysfølsomme, og trenger derfor mindre lys. Dette har sin ulempe, da bildet kan bli ganske kornete ved hastigheter over ISO 400. Bildet kan da virke dårligere i kvalitet p.ga. mye støy forårsaket av partiklene. 

I den digitale prosessen blir lysfølsomheten regulert ved ulik grad av forsterkning av signalene som treffer bildebrikken. Digital ISO-støy får bildet til å virke mer digitalt og hardt, enn ISO-støy på film. Denne støyen kan brukes som et virkemiddel hvis bildet er tatt på film for å få det til å se gammelt ut.

ISO kan også brukes til å balansere lukker og blender. Hvis man f.eks. er i et rom med dårlig belysning, kan en høy ISO-hastighet hjelpe til med å oppnå mindre dybdeskarphet. Da brukes ISO til å kompensere for lukkertiden, slik at man ikke får uskarphet ved håndholdt fotografi.

ISO skalaen varierer vanligvis fra 50-3200.

Fotografi i film

Fotografi er et av de sterkeste virkemidlene i en film. Hvert eneste bilde har en fortellende betydning, og det er derfor uhyre viktig at bildet sender riktig signal. Om bildet er under- eller overvinklet forteller om motivet er mektig eller svakt. Perspektiv generelt avgjør mye om hvordan vi ser på det som er avbildet. Hvis man ser ned på en person virker han/hun liten og svak, mens effekten reverseres hvis perspektivet er undervinklet.

Lukkertid bestemmer hvor mye av bevegelsene vi klarer å få med oss. Hvis noe er filmet i høy hastighet, må lukkertiden være kort for at motivet ikke skal miste betydningen sin på bekostning av at bevegelsen ikke blir registrert. 

Blenderen bestemmer dybdeskarphet og lys akkurat som i stillbildefotografier. Man kan bruke overeksponering som et virkemiddel f.eks. Dybdeskarphet fungerer også på samme måte, men kan også brukes som et virkemiddel. Hvis noe er både uskarpt og oveksponert, kan det tolkes som en tilstand eller en følelse. Alt ettersom hva den som ser tenker og føler om bildet.

Filmer blir gjerne filmet eller “skutt” på 35mm film. Men det er også vanlig å bruke 16mm. Størrelsen på filmrullene varierer fra 8mm til 70mm, avhenging av ønsket oppløsning.

Fotografi I Pressen

Ifølge en amerikansk undersøkelse er det først og fremst bildene som tar tak i leseren og fanger de når de leser en avis. Nordmenn bruker i gjennomsnitt en halv time på å lese avisa hver dag. Da er det viktig å velge riktige bilder som har en direkte konkret sammenheng, og som i tillegg har en fortellende effekt. Redaktører har derfor alltid god grunn til hvorfor et bilde brukes, de skal ikke bare fylle sider eller skille artiklene fra hverandre. I pressen utgjør bildene sin funksjon etter hvor de er plassert til hvilken sammenheng og tema.

Fotografi som kunstform

Iløpet av det tyvende århundret ble fotografi mer og mer godtatt av den engelsksnakkende kunstverdenen som en fin kunsform. Fotografer som Alfred Stieglitz, Edward Weston og John Szarkowski dedikerte livene sine til å argumentere for- og opprettholde fotografiens kunstverdi. De brukte teknikker som myk fokus for å gjenskape et mer malt motiv. Dette ble kalt for piktorialisme. Som en motreaksjon startet fotografen Ansel Adams og andre en gruppe kalt f/64 group, som støttet realistisk fotografering. Fotografiet skulle portrettere noe ekte, ikke en imitasjon av noe annet.

Estetikken ved fotografi er et tema som diskuteres hyppig den dag idag, spesielt i kunstnermiljøer. Flere kunstnere mener at fotografi kun er en mekanisk gjengivelse og en reproduksjon av et motiv. Men dette er opp til øyet som ser å bedømme.

                                  

Her er et godt eksempel på hvordan et fotografi påvirkes av perspektiv, hvitbalanse, optikk og eksponering.